Han var født og vokste opp i Vestfold, der han fikk sine aller første erfaringer med skyttersporten gjennom bestefaren, legendariske Kristoffer Skjelland.

Til Opland skyttersamlag og Nordre Land skytterlag kom han i 1980, da han ble rektor på Leirskogen skole. Han var allerede skytterkonge fra 1978, og ble motor i den voldsomme oppblomstringen av skyttersporten i Nordre Land første del av 1980-åra. Ved siden av sin egen sportslige aktivitet, som skytterprins i 1981, og med kongetitler i 1983 og -84, var han en særdeles kompetent, interessert og motiverende instruktør for de mange rekruttene som sluttet seg til sporten på lokalt plan. Under hans ledelse ble de skyttere av nasjonalt format, og Bjørn gledet seg stort med de unges framganger.

Han gledet seg også over sine egne barns framganger, både i livet, så vel som på skytebanen, sistnevnte toppet seg med sønnen, Tor Arnes seier på Landskytterstevnet 1989, som beste skytter under 20 år, og fjerdemann totalt.

Bjørn var en periode tilbake i Vestfold, før han igjen vendte tilbake til Nordre Land, og ble lærer ved Dokka barneskole. Han var også en periode medlem i Begnadalen skytterlag, og gjorde også der en betydelig innsats.

I mange av sine siste år slet Bjørn med sykdom. Først med hjerteproblemer, og de siste tre-fire årene måtte han kjempe mot kreftsykdommen som ble hans bane. Like til det aller siste var han levende opptatt av skyttersporten, både som aktiv når kreftene hans strakk til, og som rådgiver med løsning på de vanskeligste våpen- og skytetekniske spørsmålene.

I Bjørn har vi mistet en god og trofast venn, og savnet og tomrommet blir i høy grad merkbart. Men gjennom sorg og savn lyser mange gode minner. De tar vi med oss og lyser fred over Bjørn Solbergs gode minner.

Nils Erik Nilsen